Vive la France

http://katvikra.blogspot.com/

Sterenn & Christoph pacs helgen 8 9 september

Vi ble hentet av Ann og datteren hennes Sarah i Paris «Ann var god veninne av moren til Quentin, så hun er en slags tante nå» Vi kjørte til byen le Breuil-Bois -Robert til gården Haras des Temps Coeurs. Ca 4 mil nord-vest for Paris. Alle har hvite klær på seg.
Pacs er et slags bryllup, men det er ikke det alikevel.. Pacs ble egentlig laget for homofile folk som ville «gifte» seg, men det er for alle, så det gjorde Steren og Christophe òg. De er gode venner av Quentin.
Det var en slags vielse ute, paret kom ridende med hver sin hest.
Etterpå var det fest med mat og vin. «brudeparet» satt på hvert sitt bord og snakket med vennene sine, det var ikke mye familie, mesteparten var venner og det var ca 50 gjester. Så var det musikk og dansing resten av kvelden
Dagen etterpå var det Brunsj for de som ville ha det, mesteparten sov i huset og i telt utenfor eller på hotelll så det var ganske kjekt med god hjemmelaget frokost ja Etterpå var det litt dugnad, alle hjalp til med noe, enten rydde bord, vaske opp, bære diverse osv.
På hjemveien kjørte vi innom bygda Jumeauville der Quentin hadde feriehuset i alle år og såg hvordan det var før vi kjørte hjem.

Biarritz

Ja Biarritz er en fin by, skikkelig turistby da, med strender, barer, surfebutikker, casino osv. Pyreneene ligger også rett her, som er kjent for sin gode ost fra sauene jeg likte den ikke
Vi var også på stranden og surfet litt, Quentin hadde litt erfaring fra før, så han og Caterine var lærerne mine Ja vi er i Biarritz for å besøke søskenbarn Jeròme og kona Catherine, og de har sin egen iskrem butikk i Biarritz.
Tilbake til surfinga: Jeg klarte meg egentlig ganske bra, jeg er jo ikke noe sports menneske (noe alle vet) så jeg regnet med at dette var noe jeg skulle prøve, ikke få det til, og la denne sporten være for de som får det til. Men men, der overrasket jeg meg selv, detta var gøy!
Jeg var jo bare i de minste bølgene helt inne på stranda nesten, men alikevel, jeg reiste meg på andre forsøk og stod bølgen ut. Vi skal surfe masse i Australia

Basque
Ja Basque land, har dere hørt om det før? Det har ikke jeg.
Det er da sør-vest kysten av Frankrike og Nord-vest delen av Spania.
Det er faktisk et eget folkeslag med eget språk og eget flagg. De fleste kommer egentlig fra Sør Amerika for mange år siden.De kjemper hardt for å bli et uavhengig land. Av og til hender det til og med at det blir drevet terrorisme på grunn av dette, Basque folket putter bomber i biler o.l i turistområder, og hver gang de gjør det legger de ved en beskjed: Basque land er ikke for salg!
Dette er ikke noe som skjer så mye i Frankrike, men i Spania, der er de mer hissige.
Men det finnes snille Basque folk også, jeg snakket faktisk med en mandag kveld da vi spilte Pétanque utenfor huset.
Men de stygge Basque folkene liker ikke turisme, og de er veldig egenrådige.
Det de bedriver tiden sin med er Synging, dansing, klatrer i fjell (det høyeste er 900moh og heter La Rhune) Og det populære spillet Cesta Punta blir spilt overalt. De har også sine egne farger å kle seg i og i flagget deres er det hvitt, rødt og grønt.
På vei skiltene i Basque er det faktisk skrevet plass navnene på Basque under det franske navnet.
Og i Spania er Basque navnet skrevet først, så det Spanske under.

Ellers, så var vi en tur i Spania en dag, i San Sebastian og hadde tapas.
Vi var også en dag i St Jean de luz, det er en liten by med en stor strand rett i sentrum eller de har bygget hele byen rundt denne store stranden

Eg fa ikje t aa laste ned bilder idag, prover igjenn en annen dag med det

Vi reiste opp til Byen Lille helgen nr 2. Sammen med Onkel Arnaud og Mark som forrige helg, og Tante Brigitte var også med. Mathilde var der også, hun reiste opp igår med tog. I Lille bor Kusine Sophie og samboeren Simon. Sophie er arkeolog og Simon er Lærer.
Så var vi åtte stykker i huset denne helgen, det er et stort hus, men det er gammelt og under opppussing så Quentin og jeg sov i telt Det var kjekt d, men litt kaldt av og til.
Grunnen til at alle vil til Lille denne helgen, er at da er det det største loppemarkedet i hele Frankrike, Og så stort er det at ingen vet hvor mange stands det er. Men det er ca 2 millioner folk innom på de 2 dagene dette foregår.
Og ingen vet hvor mange penger det er som florerer rundt heller, men det er nok mye penger
Så de som vil senge noe, mange kommer flere uker i forveien for å sikre seg plass, her er det førstemann til mølla.
Trenger du noe, finner du det her. Møbler, klær, sko, tepper, antikviteter, smykker, bildeler, halvbrukt neglelakk flasker, kjøkkenutstyr osv. Alt dette foregår midt i byen, veier er stengt av osv. Det er så stort at vi gikk gjennom ca 1/3 på lørdagen og søndagen tilsammen.
Onkel Arnaud elsker sånner ting, så han handlet masse, stoler, kjøkkenutstyr, servise osv.
Simon er intressert i krigshistorie, så han fikk seg en hjelm, en bok om hvordan være en god soldat, noe å vaske knappene i skjorta uten å væte selve skjorta.. osv
Quentin fikk seg 3 gamle kokebøker, og jeg fikk meg en liten pilleboks til å ha fluoren min og vitaminene mine i når vi reiser rundt, og så fikk jeg meg en liten boks til å ha alle fliseklemmene mine i tilsammen 2 euro = 16 kroner
Sånn er det når du ikke har noe hjem å putte alle tingene dine i
Ellers så var det det, Simon kunne ikke engelsk, men alle andre snakker med meg
Og jeg har begynt å faktisk synes det er godt med saucisson, spekeskinke som er muglet utenpå, og lukter gammel muggel.

Ja da var alt pakket i en liten bag for helgeturen til Normandie.. Nærmere bestemt i Calvados området, i Livarot distriktet, nær Lisieux, men i småbyen Le Mesnil-Durand. Vi skal kjøre med onkel Arnaud og samboeren Mark i den bittelille bilen de har, husker ikke hvilken bil det er, i 2 timer. Joda alt gikk helt greit altså, hvis man ser bort fra den dårlige lufta vi fikk fordi vi kjørte for det meste over hundre kilometer i timen og da er det veldig bråkete å ha vinduene åpne, så da hadde vi noen utluftnings minutt av og til med alt åpent Nok om det.
Ankomst Normandie ca 18.00, til denne kjempe store eiendommen med allslags hus i forskjellige størrelser, slenge inn baggene og kjøre videre til tante Brigitte.
Der ble jeg presentert for: Brigitte, Cathrine, Bernard, og Juliette. Pluss Arnaud og Mark tidligere idag. Alle snakket engelsk, det var helt supert, jeg ble kjempe godt mottatt
Så vi fikk servert aperitiff (dvs. Martini, whisky, likører osv) med forskjellige nøtter, oliven, chips osv til... Så var det tilbords til forett, den ordnet Arnaud og Mark med, vårruller med salat.
Hovedrett: Andeconfit med linser og brød. (Brødet varer igjennom HELE måltidene ALLTID.
Så var det på tide med ost, masse forskjellige oster på et stort fat, inkludert gudbransdalsost fra Norge Quentin kjøpte på flyplassen Så jeg fikk smake, og de fikk smake Eg forstod to ord ganske godt: Bizarre!og caramel?? Men de spiste. Og det gjorde jeg også, har nå også funnet meg noen jeg liker bedre enn andre, Quentin vet hva de heter. Så var det dessert, Vaniljeis Og om det ikke var nok med all maten vi spiste, hele måltidet gikk i snakk om mat.

Lørdagen gikk i å utforske dette utrolige huset vi bodde i, det må oppleves. Så var det avgårde til lørdagsmarkedet i Lisieux og handle mat til resten av helgen. Etterpå fikk jeg en liten guide i hvor Quentin gikk på skolen, den han bodde på i 5 år, fra 12 år til 17 år. Hvor han spiste, hvor han gikk i kirken, hvor han sov osv.
Etter lunsj var det kaffibesøk til tante Cathrine og Onkel Bernard og datteren Juliette vi traff kvelden før, for å treffe den andre sønnen deres med kone og baby: Mathieu Carole og Melvin.
Dette var et fint hus, og hagen, den var helt fantastisk, jeg har aldri sett maken. Med urtehage, trær, blomster, damm med gullfisker og frosker.. så fikk jeg smake på helt ferske hasselnøtter, rett fra trærne, det smaker mye bedre.
Om kvelden var det middag hos oss, nå er «Mamie» Helen kommet hjem fra sykehuset og er kjempeglad for å se meg hun snakker ikke så mye engelsk, men prøver masse hele tiden
Så var det hele matgildet om igjenn, idag var det Cathrine som stod for all maten.
Søndagen og mandagen fikk jeg omvisning i alle husene, hilst på hønene og hanene, solt meg litt og slappet av før vi tok toget inn til Paris mandag ettermiddag. Ja, og så søndag ettermiddag var vi på besøk hos tante Brigitte for å hilse på sønnen Simon, kjæresten Elodie, datteren deres Alienor og babysønnen Côme, på 3 uker. De bor i Bretagne en plass og kom innom Normandie på hjemveien fra Paris, for å hilse på oss.
Må jo fortelle litt om gården o da.. Det er en cidergård, de lagde masse eplecider før, nå er «papy» Morris på gamlehjem fordi han har alzheimer. Og «mamie» Helen er gammel hun også, så hun klarer ikke all arbeidet alene. Så hun styrer med urtehagen, så kommer en av barna hennes innom og klipper plenene og gjør diverse arbeid som må gjøres. Det er også en hushjelp der, hun har vært der i alle år, hn kommer en til to ganger i uka og vasker og rydder. Mamie og Papy har bodd der i ca 25 år om jeg ikke tar helt feil, de kjøpte gården da de pensjonerte seg. Før var det både kuer og gjess, hester og diverse. Papy hadde også hvite duer inntil ikke så lenge siden til hobby.
Husene rundtomkring består av: Hovedhuset de bor i, (foresten kjempe stort, stappfullt av rot), hønsehus, garage, ciderhus, Hestehuset og honninghuset. Mesteparten av husene er nå fulle av verktøy og diverse.